siljehagala -
Forside Add meg Om meg Kontakt

VERTSFAMILIE

  • 22.07.2014kl.00:31
  • (0)


26. mai, mens jeg var på skolen, fikk jeg mail om at jeg hadde fått vertsfamilie. Dette var rett etter jeg hadde vært på organisasjonsmøte i Oslo med andre utvekslingsstudenter. I mailen stod det at jeg hadde fått vertsfamilie i byen Ixtepec som ligger i delstaten Oaxaca. Da jeg først leste navnene ble jeg veldig forvirret. Først over hvordan man uttalte det, og senere fant jeg ut at de uttaler bynavnet "Istepec". Jeg begynte også å tenke over hvor det var. Hadde aldri hørt om det og begynte å tenke på om de kanskje hadde plassert meg midt uti ørkenen. Men jeg gikk på Google med en gang og fant ut hvor det var.

Ixtepec er en by med under 30 000 innbyggere, og gjennomsnittstemperaturen er på 27,4 grader. Ikke for å klage på norsk sommer, men kjenner jeg allerede blir trøtt og sliten av varmen her, men jeg kan ikke akkurat klage nå som jeg har valgt å dra til Mexico i et år. Der er det mye varmere om sommeren, men jeg får håpe jeg blir vandt til det. Ixtepec er visst den varmeste byen du kan bli sendt til på utveksling. Det gjør meg ikke noe at jeg ikke kom til en storby. For å være helt ærlig ville jeg nok mest sannsynlig vært litt redd. I denne byen har jeg mulighet til å få med meg masse tradisjoner og å lære meg språket uten å bli fullstendig oppslukt av alt livet rundt meg.

Over til vertsfamilien min. Jeg skal bo med en separert vertsmor som heter Beatriz og hennes 13 år gammel datter, Teresa. Moren har også to eldre barn, en 22 år gammel datter, Sandra, og en 20 år gammel sønn, Carlos. De to eldte har nå flyttet ut. Jeg vet ikke noe om deres far. Det står i skjemaet at de har hund, men ikke hvor mange. Har sett gjennom Facebook-profilen til min yngste vertssøster og der har hun bilder av to forskjellige hunder. Jeg har snakket litt med Teresa via Facebook, men ikke så mye som jeg skulle ønske med tanke på tidsforskjell, og reising og jobbing fra min side. Har også sendt et par mailer med vertsmoren min, men det er litt komplisert. Jeg sendte mail på engelsk og fikk svar på spansk. Jeg tenkte det gikk greit siden jeg kunne bruke Google translate på det, men spansk-norsk ordliste gir egentlig ikke veldig mye mening. Skjønte litt av mailen men ikke mye. Neste mail svarte hun på engelsk, men veldig dårlig så jeg knapt skjønte noe. Vertsmoren min bruker også veldig lang til på å svare som vil si at tiden vår til å prate sammen før jeg kommer er knapp. Men jeg gjør det beste ut av det med å snakke så mue som mulig med Teresa. Har også prøvd å ta kontakt med Carlos, som jeg også er venn med på Facebook, men han har enda ikke svart.

Jeg er veldig fornøyd med vertsfamilien min. Vi blir da tre jenter/damer i hus som jeg tror kommer til å bli veldig koselig. I en mail skrev vertsmoren min at hun og Teresa liker å shoppe sammen, som ikke blir så vondt for min del, hehe. Jeg gleder meg masse til å møte de personlig. Er også litt nervøs siden det ser ut til at ingen av de er særlig flinke i å snakke engelsk og jeg er like dårlig til å snakke spansk. Jeg leser masse i en spanskparlør jeg har fått, og skal prøve å få sett en film eller serie på spansk sånn at jeg kan få en liten følelse av hvordan det er.

- Silje

  • JEG ER UTVEKSLINGSSTUDENT

    • 22.07.2014kl.00:14
    • (0)


    Hei!

    Jeg er Silje og er utvekslingsstudent 2014-2015. Jeg reiser med organisasjonen Youth For Understanding (YFU). Landet jeg valgte er Mexico, og det er mest fordi jeg er veldig interessert å lære meg spansk. En annen grunn er jo å oppleve en helt annen kultur og se hvordan andre lever i forhold til hvordan jeg selv gjør i Norge. Er 100% sikker på at denne opplevelsen kommer til å endre synet mitt på flere ting, både til det bedre og det verre. Jeg kommer til å lære nye ting og vokse veldig som person.

    Til å begynne med (helt siden jeg var 10-11 år) hadde jeg bestemt meg for å dra til USA, men ombestemte meg i september i fjor om at jeg heller vil dra til et spansktalende land. På mitt første intervju med YFU var USA mitt valg. På intervjuet var det to frivillige som begge hadde vært i Chile et år og lært seg spansk flytende. Dette fikk meg til å tenke veldig på om jeg ville ombestemme meg. Etter jeg undersøkte hvilke spansktalende land YFU sender til, var det Mexico jeg likte best.

    Nå er det kun 2 uker (!!) til jeg drar og jeg kjenner jeg er veldig spent. Jeg kan ikke si at jeg gruer meg, men jeg kjenner mer på det nå at jeg kommer til å dra fra familie og venner, hverdag og den tryggheten jeg har hatt i alle mine 17 år. Nå skal jeg reise til andre siden av jorda for å gå på skole som bruker et språk jeg ikke kan så veldig godt. Men jeg er veldig glad for at jeg valgte Mexico i stede for USA, for om et år kan jeg snakke tre språk flytende.

    - Silje

  • Kategorier


    Blogg

    Arkiv


    Juli 2014

    Design:

    Ina Anjuta




    hits